Refleksjon er innen filosofien tankens retning på noe, ettertanke, betraktelse. Innen psykologi har begrepet i hovedsak blitt brukt på to måter: Bevissthetets tilbakeblikk på seg selv, selvbevisstheten, og en tanke av mer allmenn karakter, som man utvikler ut fra en mer konkret fornemmelse. Refleksjon i den siste betydningen kan gjelde både ytre og indre virkelighet. Skjønner?

fredag 22. juni 2012

Gass under trykk.. :)

Hun ligger avslappet i armkroken din, ikke en bevegelse mens hun stirrer deg langt inn i øynene, som om hun var på søken etter hvem som gjemmer seg der inne.. Litt den samme tanken du har når du ser på henne..

Dere holder øyekontakten, og det føles som om tiden står stille.. Begge er nysgjerrige på hverandre, begge med uforbeholden kjærlighet og tillitt til hverandre, og det etter og ha kjent hverandre i veldig kort tid..

Et nydelig smil sprer seg over munnen, en antydning til smilehull kommer til syne i de små runde bollekinnene, og det tannløse gliset lyser mot deg og varmer deg langt inn i hjertet..

Det er et magisk øyeblikk. Magi som blir brutalt avbrutt av den flotteste lyden som kommer fra en liten baby.. Ikke pludring og andre gladlyder, men en skikkelig real fjert som ville vært en dreven sjømann verdig.. En skikkelig brakfis for å bruke et godt nord-norsk uttrykk.. Og det er merkelig nok, kanskje den flotteste lyden i babyuniverset for både forelder og baby i lag. For utslipp av gass under trykk kommer med visdommen om litt av luften som bygger seg opp, har forlatt systemet, med det resultat at trykket letter, og de potensiale magesmertene, med potensielt tilhørende litt-mindre-trivelig ukontrollert skrikelyd, reduseres når trykket letter..

For det er ikke alt som er fred og fordragelighet når det kommer til en liten røverdatter. Litt luft i magen byr på smerter for de små, med slitne foreldre som en direkte følgefeil av nettopp det.. Det krever nemlig sitt å bære og hjelpeløst trøste en liten 4 kilos herlighet som sliter med luftsmerter..

Så det herlige lille smilet er som et tveegget sverd å regne. For smilet er ikke nødvendigvis av ren glede, men begynnende magesmerter.. Selv om jeg kan sverge på at gliset kommer vel så ofte etter at hun har sluppet ut duftende lyder som minner oss om at systemet fungerer og samtidig får nesehårene til å krølle seg bakover nesegangen på de store menneskene.. Noe jeg faktisk kjenner gjør meg svært stolt.. :)

Men dufter til tross, akkurat på dette stadiet i en babyverden nå er fjertelyder, rapelyder, gulping, hurtige bleieskift de velsignende små øyeblikkene, for det er fasiten på at alt er som det skal, og at det er rolige og normale tider i vente.. :)

Så kort oppsummert - det er magiske øyeblikk det også.. Om enn noe lydhøre og velduftende sådan.. :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar