Jeg skal ikke starte noe angrep på norsk straffelov i forhold til kriminelle handlinger. Jeg tror den debatten vil starte av seg selv som en naturlig følge av hva landet vårt har opplevd 22. juli 2011. Jeg er ikke noen tilhenger av dødsstraff, slik at å sammenligne Norge med lovene i USA kanskje blir litt fåfengt, men samtidig så må jeg innrømme at jeg hever øyenbrynene noe når jeg leser i media de forskjellene som eksisterer..
VG melder idag om at sektlederen i USA som ble kjent skyldig for overgrep mot 2 barn, risikerer 119 år i fengsel som en konsekvens. At sektlederen mener at rettsaken krenker hans religiøse overbevisning ble ikke hensyntatt - luringen..
Men når du da vet at terroristen som gikk til angrep og drepte sine egne landsmenn, barn og ungdom som sine hovedmål, risikerer 21 års fengsel etter terrorbestemmelsene i straffeloven. Dersom siktelsen endres til forbrytelse mot menneskeheten, kan straffeloven gi inntil 30 års fengsel.
Det andre momentet er forvaring, hvor personer som har begått en alvorlig forbrytelse, og hvor det er fare eller mistanke om at denne forbrytelsen kan gjentas, kan forbryteren dømmes til forvaring (som også er fengsel), som igjen ikke har en tidsramme, men hvor den straffedømte kan dømmes til maksimalt 21 år, men hvor retten kan utvide straffen med 5 år i slengen før forvaringen utløper.. Slik at livsvarig forvaring er i teorien mulig, men at det gjøres fortløpende vurderinger av denne straffen..
Så en kan jo lure litt, med tanke på at terroristen tok 77 menneskeliv, hvor de fleste var barn og ungdom, og hadde planlagt, og forsøkte å ta over 700 i tillegg, om våre strafferammer er for tilpasset et samfunn som i stor grad ikke har opplevd slike voldsomme terrorhandlinger mot egen befolkning?
Men som sagt, som vår justisminister Storberget sa i den påfølgende uke etter terrorhandlingen, at ting må vurderes, men alt til sin tid. Jeg tror det er grunnlag for debatt, og i et demokrati som vårt, så er jeg ikke bekymret for at den ikke kommer..
Dette er nok en diskusjon som kommer, men tror det blir nærmere høst vinter. Slik jeg forstår det blir det nok ut mot nyåret før tiltalen er klar.
SvarSlettJeg synes et rettssystem som ikke er bygget opp av hevnmekanismer har mye mer integritet. Ethvert lands utfordring ved kriminalitet er jo ment å være å forhindre videre kriminalitet. Selv om anklagede naturligvis skal gjennom en strafferettsprosess, bør et videre hovedfokus være på andre preventive men - som for eksempel økt likhet, menneskeverd og muligheter for alle. Nettopp dette har vært reaksjonen i Norge. Selv om det kanskje bør vurderes forvaring for terroristen (og her har jeg full tiltro til alle instanser som jobber med saken), har landet sett under ett klart å styre unna blodtørst, til fordel for fokus på å få has på rotårsaker. Jeg undres på om det hadde vært tilfellet i det store landet på andre siden av Atlanteren som etter mitt skjønn har langt igjen før de har et like demokratisk og rettsskaffent samfunn som Norge.
SvarSlettJa, jeg støtter meg på den Joakim. Hevn som strafferespons er ikke et rettssystem jeg vil kjenne meg igjen i. Men det er mer den øvre strafferammen ift maks ramme for fengsel jeg finner noe betenkelig. Forvaring, slik jeg har forstått det, er en mulighet for å utvide denne, men bare om de finner mistanke om at udåden begått har stor sannsynlighet for gjentakelse av gjerningsmannen.
SvarSlettI tilfellet terroranslaget mot Norge, så er jo straffesaken ganske åpenbar, men at personen som tok livet fra så mange ungdommer, risikerer å være på gata igjen samtidig som alle de livene han tok, skulle vært i midten av sine liv, er bare urimelig og noe jeg ikke klarer la være og stille spørsmål med..
Men alt til tross, landet styrte unna blodtørsten, og setter sin tillit til et alt-i-alt, velfungerende rettssystem. Og det er en flott ting!