Refleksjon er innen filosofien tankens retning på noe, ettertanke, betraktelse. Innen psykologi har begrepet i hovedsak blitt brukt på to måter: Bevissthetets tilbakeblikk på seg selv, selvbevisstheten, og en tanke av mer allmenn karakter, som man utvikler ut fra en mer konkret fornemmelse. Refleksjon i den siste betydningen kan gjelde både ytre og indre virkelighet. Skjønner?

torsdag 11. august 2011

Verdenspressen ser mot Norge...

Fra en oppsummering Aftenposten har gjort om skriverier fra verdenspressen i uken etter tragedien 22. juli 2011, så er det ett par som står mer frem enn andre.. Den første er til ettertanke, og viser at på samme måte som verden har oppfattet Norge, bare har blitt styrket av vår respons. Den andre reiser et naturlig spørsmål, og en debatt som ville komme før eller senere, og som allerede er i gang, sålangt med fokus på dataspill og den bunnløse ondskapen i Harry Potter.. Nivået på debatten, etter å ha lest kronikken til Ketil Bjørnstad, er vel strengt tatt oppe til debatt..

  • Le Monde:
Nordmennene prøver ikke å lette landets smerte ved og begrense demokratiet gjennom å skylde på sikkerhet.. Gjennom denne tragedien har Norge vært tro mot seg selv. Landet tenker, det lyver ikke overfor seg selv, og er derfor en modell for våre demokratier...
  •  Washington Post:
Det er uunngåelig at det vil komme en debatt om hvem, bortsett fra drapsmannen selv, som bærer ansvaret for de avskyelige handlingene hans..
Jeg synes den franske avisen sier det flott, og viser bare at det vi har sett og følt selv, som innbyggere i vårt lille land, vises også i den store verden. Og det overrasker neppe mange, at en av de virkelig store amerikanske avisene fokuserer på fordeling av skyld heller. Jeg håper 22. juli kommisjonen gjør dette til skamme, slik at også amerikanerne på ett eller annet tidspunkt får se at det er andre løsninger enn krig, hevn og hat for å oppnå noe.. Men at det debatten rundt den tragiske hendelsen blir å gå i årevis, tror jeg på, jeg tror bare ikke at plassering av skyld er løsningen, og at vi fortsatt tar vårt kollektive ansvar, som vi har gjort til nå..