Refleksjon er innen filosofien tankens retning på noe, ettertanke, betraktelse. Innen psykologi har begrepet i hovedsak blitt brukt på to måter: Bevissthetets tilbakeblikk på seg selv, selvbevisstheten, og en tanke av mer allmenn karakter, som man utvikler ut fra en mer konkret fornemmelse. Refleksjon i den siste betydningen kan gjelde både ytre og indre virkelighet. Skjønner?

onsdag 16. november 2011

En slumrende skoledag..!

Det blir fort litt lange dager når en 9 år etter endt utdannelse befinner seg på skolebenken igjen for litt faglig påfyll.. Fagstoffet varierer i hvor spennende det er, akkurat som før, både for studenter og ikke minst læreren selv.. Du bare hører på selv de mest inspirerende foreleserne at det er deler av pensum som kjeder selv dem fra sans og samling, og det skumforeleses i hyperfart..

Og når forsamlingen unisont er i ferd med å duppe av, så er det ingenting som er så morsomt som når en uheldig utvalgt hverdagshelt finner ut at dette er tiden for og slukke tørsten, og drister seg til det vågestykket og åpne en ny flaske brus i den ubeskrivelige stille forsamlingen.Våghalsen vet at sannsynligheten for at kullsyren blir å lage et høyt stønn så absolutt er tilstede, og at denne lyden forsterkes av den dørgende stillheten, men våghalsen hadde ikke vært våghals om den ikke hadde kastet seg ut i det.

Og med det får våghalsen et møte ansikt-til-ansikt med skjebnens ironi. Korken vris om, og selv om det uungåelige kullsyrestønnet smeller som et pistolskudd i forsamlingen, så kveles det nokså fort, og det saftige lyden av hissig brus som raser opp mot korken som et vulkanutbrudd, og presser seg ut i de små sprekkene av luftehull som åpnet seg. Brusflasken formelig eksploderer utover våghalsen, men er ikke ferdig med sin destruktive handling, og forsetter og sprute på de halvt sovende menneskene både foran, ved siden og bak, for ikke snakke om pensumbøker, notatbøker, bærbare pc'er, skinnende blanke telefoner og flunke nye nettbrett.. Før utbruddet stopper og våghalsen får kontroll..

Dette etterfølges av noen magiske sekunder med total stillhet og total oppmerksomhet, før latteren løfter taket, kun overdøvet av desperate "unnskyld - unnskyld" og rødfargen som sprer seg i ansiktet og lyser opp lokalet..

Det er da jeg innser at det faktisk er ufattelig spennende å stadig lære nye ting.. Kunnskap er definitivt inspirerende..! Spesielt når jeg kan bivåne det hele noen rader unna.. Trygg og tørr, og ja - våken..! :-)